Det er 28 år siden Norge sist spilte VM på herresiden. Frankrike 1998. La oss snakke om hva som faktisk skjedde · og hvorfor vi husker det fortsatt.
Marseille, 23. juni 1998
Norge mot Brasil. Verdensmesteren mot debutantene i gruppa. Stade Vélodrome, 60 000 tilskuere, og en kamp som skulle bli den mest sette enkeltkampen på norsk TV siden Albertville.
Da Kjetil Rekdal scoret 2-1 fra straffemerket på overtid, satt mer enn halve Norge foran skjermen. NRK rapporterte at 2,8 millioner nordmenn så kampen · i et land med 4,4 millioner innbyggere. Folkefest på pubene. Trafikken stoppet opp i sentrum av byene. Naboer hørte stillheten før jublen.
Hva som førte oss dit
Norge under Drillo Olsen var ikke et estetisk fotballag. Det var et lag som spilte direkte fotball, presset høyt, og brukte hodet ved hjørnespark. Tore André Flo, Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg, Stig Inge Bjørnebye. Spillere som var spredt over europeiske toppklubber, samlet under ett system som faktisk virket.
Vi vant ikke vakkert. Vi vant pragmatisk. Det irriterte folk i Sør-Europa, men det fungerte.
Hvordan dette føltes på hjemmebane
Det er ikke bare resultatet vi husker. Det er hvor vi var. Folk husker hvilket møterom på jobben, hvilken pub, hvilken venn de var hos. De husker hva de hadde på seg. De husker hva de drakk. Det er den typen kveld som blir markør i biografien din.
For en hel generasjon ble Brasil-kampen vendepunktet. Folk som ikke hadde brydd seg om fotball begynte å bry seg. Småjenter som ikke ville se kamper, så på sammen med faren. Kvinner i 50-årene ringte sønnene sine for å rope.
Det er det VM faktisk er · uansett om Norge ender opp som vinner eller utslagsdømte etter gruppespillet.
Hva som har skjedd siden
Etter 1998 gikk det 6 VM på rad uten norsk deltakelse på herresiden. Vi har sett Italia ikke kvalifisere seg. Vi har sett Nederland mislykkes. Vi har sett gener av norske spillere blomstre i Premier League og likevel ikke nå sluttspillet · Carew, Riise, Berg, Flo, Solskjær lovet ofte mer enn de leverte når det gjaldt landskamp-perioder.
Det er ikke at vi har vært dårlige i 28 år. Det er at vi har vært nesten. Beste fjerdemann i playoff. Tap på straffer. Mål som ble dømt offside som ikke var det.
Hvorfor 2026 er annerledes
Generasjonen vi har nå er noe nytt. Erling Haaland scorer 50 mål i sesongen for Manchester City. Martin Ødegaard er kaptein i Arsenal. Antonio Nusa er 19 og blir kjøpt av RB Leipzig. Oscar Bobb spiller i Champions League. Sander Berge, Patrick Berg, Kristian Thorstvedt · alle starter i seriøse europeiske klubber.
Vi har ikke hatt en sånn dybde siden 1990-tallet. Forskjellen nå er at vi har Haaland og Ødegaard som uomtvistelige stjerner. I 1998 var Solskjær en lovende ung mann hos United. I 2026 er Haaland verdens kanskje beste spiss.
Hva vi heier på i juni
Realistisk er Frankrike favoritt i gruppa. Senegal er tøffere enn de fleste tror. Irak er en motstander vi bør slå men ingen kan ta for gitt.
Hvis vi gjør jobben, kan vi komme oss til åttedelsfinale. Hvis stjernene står helt riktig, kan vi gå langt. Hvis det går galt, har vi i alle fall hatt sommeren der vi var med. For mange av oss er det nok.
For ti dager i juni får vi det vi har ventet på siden 1998. Vi heier herfra. Vi har plagg klar. Vi vet hva som står på spill.
Heia Norge.
